Hvis du bor under en stein, har du kanskje ikke fått med deg at vi for tiden skal snakke om voldtekt.
Vi skal snakke om årsaksforklaringer, om hva vi kan gjøre for å forebygge, om hvordan vi best behandler ofre og overgripere. Vi skal engasjere oss i natteravning og borgervernallianser. Ikke minst skal vi ta avstand fra grufulle handlinger.
Noen forventes å ta ekstra stor avstand.
Politiet la i mai i år frem en rapport om voldtekt i Oslo i 2010. Her kommer det frem at menn med annen landbakgrunn enn norsk er overrepresentert i voldtektsstatistikken.
Rapporten satte vind i seilene for de som benytter seg av voldtekt som et slags universalangrep på alt som de mener er feil med det flerkulturelle Norge.
En saklig diskusjon om voldtekt bør inneholde mye mer enn etnisiteten til antall anmeldte i et gitt år.
Men la oss nå se på hva tallene, isolert sett, sier om voldtektsbildet i Oslo anno 2010.
Er det typisk unorsk å være voldtektsmann*?
Jeg syns det er fint om vi husker på at det aller mest typiske tross alt er IKKE å være anmeldt for voldtekt, uansett hvor du kommer fra.
KILDER
Voldtekt i den globale byen – endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo (Oslo politidistrikt, 2011)
Tabell 07108, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (SSB)
Folkemengden i bydelene etter kjønn og alder per 1.1.2011 (SSB)
TALLGRUNNLAG
Befolkningsstruktur:
Antall menn i Oslo per 01.01.2011: 296 672
Antall menn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) per 01.01.2011: 87 914
Gjerningspersoner:
Figur 10: Antall kjente, anmeldte gjerningspersoner: 131
Landbakgrunn: Norge: 50 / Asia: 34 / Afrika: 26 / Europa: 18 / Amerika: 3
*1 av de 131 anmeldte var en kvinne.







Pingback: Floken i nettet: Villdyr og vanlige manngriser
Pingback: Voldtektsbølgen : Bloggeriet